Anmeldelse: Panserhjerte av Jo Nesbø

Harry Hole er en slitsom fyr. Han er en fyr med mange problemer, og spesielt etter de katastrofale hendelsene i «Snømannen». Norske lesere fikk først høre om Harry Hole i boken Flaggermusmannen. Men Jo Nesbø var ikke på langt nær ferdig med å fortelle om Harrys liv, venner, kolleger eller saker. Dette har resultert i syv andre bøker, den nyeste ved navn «Panserhjerte». Og, som det har blitt sagt ved alle andre av Nesbøs Harry Hole-bok; Dette er hans beste hittil!



Det har gått et halvt år siden hendelsene i «Snømannen». Boken åpner med Kaja Solness, som er på vei til Hong Kong for å finne igjen Harry Hole, etter at to kvinner er blitt myrdet på bestialsk vis i Oslo. Midt oppi det hele er den gamle kampen med Kripos og Voldsavsnittet blusset opp igjen, nå sterkere enn noengang. En ny seriemorder herjer i Oslo. Og Voldsavsnittet er fast bestemt på at det er Harry som skal ta ham.

Når Kaja finner Harry i Hong Kong er han svak. Han er utkjørt, drittlei og full av gjeld. Med andre ord, akkurat slik vi husker ham. Vi vet at når Kaja sier at de trenger hjelp, så vil han nekte. Vi vet at han vil gjøre alt for å overbevise seg selv at han ikke trenger å ta jobben. Akkurat som vi vet at han til slutt kommer til å stille opp, og leke helt igjen. Det er rett og slett slik Harry er.

Det vi ikke vet, er at Harrys far er syk. Døden er nær, og kreften spiser Olav Hole opp innenfra, akkurat som alkoholavhengiheten til Harry. I Hong Kong dopet Harry seg på Opium. I Oslo doper Harry seg på Alkohol. Men denne gangen må han motstå; Kripos er etter han som bikkjer, og bare et feiltrinn kan føre Harry, og Voldsavsnittet, nord og ned.

«Panserhjerte», med sine 640 sider, er en eksplosjon uten like. Igjen har Oslo en seriemorder, og igjen har de Harry til å løse det for dem. Igjen har de få eller ingen spor og gå etter, men vi vet at de kommer til å ta ham uansett. Harry må bruke all sin kløkt, samt gamle og nye venner og uvenner, for å få morderen enten død eller bak lås og slå. Og det er akkurat slik vi liker det.

Harry er en fantastisk karakter å lese om, og i «Panserhjerte» skriver Nesbø som en drøm. Språket er livlig og fantasifullt, og handlingen går forbausende fort, med et handlingsmønster så bra uttenkt at man mister pusten hver gang etterforskningen går en helt annen vei enn det vi trodde. Hva så om denne typen etterforskning ikke kan skje i virkeligheten; Det er fantastisk oppfinsomt å skrive god krim, selv om metodene og arbeidet er realistisk portrettert. Det er ikke derfor vi leser krim. Vi leser krim for å bli underholdt, og med en Jo Nesbø-krim blir du alltid underholdt. Hva så om en politimann aldri ville reagert slik i virkeligheten? Hva så om Harry Hole er en for overdrevet personlighet? Vi elsker ham for den han er, en problematisk person og en genial etterforsker. «Panserhjerte» er virkelig en fryd å lese, det er Jo Nesbø på topp, og atter en gang viser han at han er Norges beste krimforfatter. Kanskje han til og med er verdens.

Terningkast 6