Anmeldelse: Super Smash Bros. Brawl

Super Smash Bros. Brawl er en av de nyere titlene på Wii. Mange Nintendo-fans, inkludert meg selv, har ventet LENGE på dette spillet. Når Wii kom i desember 2006, sa Nintendo at Brawl skulle komme rundt juletider 2007. Julen kom og gikk, og så kom Nintendo med en ny pressemelding; Brawl skulle komme over nyåret, i tidsperioden januar til mars. Både januar, februar og mars kom og gikk, men noe Brawl fikk vi ikke. Så kommer Nintendo og sier at, ja, nå er Brawl HELT ferdig og det kommer i USA i mai. Da hadde det allerede kommet til Japan, men hva med oss i Europa, da? Nei, vi må vente helt til sommerferien begynner! Det er nesten to måneder. (Egentlig kan vi ikke klage; denne anmeldelsen skulle egentlig komme i fjor sommer…) Uansett, nå er endelig ventetiden over, og vi kan kose oss masse med et av de kuleste spillene på Wii så langt; Super Smash Bros. Brawl…



Vi her i Galaxy of Geeks (i hvert fall jeg) har lenge kost meg med og utforske galaksen i Super Mario Galaxy. Og når det begynte å bli litt kjedelig, så kom Guitar Hero III, et helt finfint musikkspill! Etter at man var gått litt lei den gamle plastgitaren, kom Zack & Wiki: Quest for Barbaros’ Treasure. Så da storkoste jeg meg med det en stund. Så begynte det å bli vanskelig. Skikkelig vanskelig. Når hjernetrimmingen sto på det vanskeligste, kom Nintendo tilbake i teten med Mario Kart Wii. Og lenge før dette har vi kost oss med bl.a. Rayman, Zelda, WarioWare, Mario Strikers og Paper Mario. Så egentlig har vi nok ingenting å klage over. Men det er bare det at hver gang Nintendo har uttalt at et spill som Brawl kommer, da gleder alle hjerter seg. Jeg vet hva Nintendo kan få til, og jeg visste at Brawl kom til å bli bra. Derfor, når Nintendo kommer seg opp på talerstolen igjen, og gir oss noe nytt fra Brawl, enten det var et bilde, en funksjon eller en ny video, da ble vi automatisk spente, og lurte på når i all verden dette spillet kom til vår del av verden. Og nå som det endelig er her, må jeg nok uttale meg: Jeg simpelthen ELSKER det!



Her har du alle de klassiske Nintendo karakterene, som Mario, Luigi, Link, Peach, Zelda og Samus. I tillegg har du Snake, Captain Falcon, Kirby, King Dedede, Meta Knight og Pikachu, i tillegg til en hel haug med andre karakterer som IKKE er fra Nintendo. Av disse har vi blant annet Solid Snake fra Metal Gear-spillene og Sonic fra Sonic-spillene. Med andre ord har vi et bredt utvalg av karakterer, nye og gamle, Nintendo og ikke-Nintendo. Finner du ikke «din» figur her, så vet ikke jeg!



Vi hiver oss i gang med enspillerdelen først. Denne består av en «Training»-del som vi har valgt å ikke dekke, i og med at navnet sier sitt. Videre har vi den ordinære Classic-modusen, hvor du kjemper mot en eller to fiender på forskjellige baner. Hver gang du bekjemper en fiende, låses en ny bane opp, og du gjør det samme der. Dette virker kanskje litt ensformig, men hiv inn en venn og du har det skikkelig artig med å mose både fiendene og knappene på kontrollen.

En annen modus på enspillerdelen er Adventure Mode, hvor du dykker inn i et eventyr med dine favoritt-karakterer. Eventyret heter The Subspace Emissary, og er en av de beste enspillerdelene i noe Fighting-spill noensinne. Du blir servert episke cut-scenes, fantastiske bosser og du møter nye karakterer hele tiden. Historien er overraskende gjennomtenkt og kan nok best beskrives som en Science Fiction høyoktan action-film hvor du styrer diverse karakterer fra Nintendos (og noen andres) univers. Overraskende nok er denne delen av spillet fantastisk mye mer moro enn det jeg trodde, og det at du kan spille med 2 spillere gjør det bare enda bedre. Kjør på med Boss-kampene, og en hel haug av andre fiender, for denne enspillerdelen er rett og slett konge!

«Events» er en annen spillmodus, der du sammen med en venn eller alene skal fullføre spesielle «oppdrag». For eksempel skal du utløse Star Fox’ superangrep, eller kjempe mot så mange fiender du kan på 10 sekunder uten å dø. Denne modusen er frekventisk og moro, og ting går nesten litt for fort. Her er det tre vanskelighetsgrader du kan velge mellom, og det er forskjellige «Events» for når du spiller alene eller når du spiller med to.

«Stadium» er den siste modusen innen enspillerdelen. Her er det tre aktiviteter; Target Smash!!, Home-Run Contest og Multi-Man Brawl. I Target Smash!! skal du ødelegge 10 «blinker» så fort du kan, mens i Home-Run Contest skal du banke opp en sandsekk for så å kline til med et balltre. Målet er å få sandsekken lengst mulig. Denne delen er mildt sagt kaotisk, og vi har nå slitt i en time med bare å treffe sandsekken med balltreet. Det lengste vi noen gang har klart å slå sandsekken er 400 meter. Dessverre kan ingen av oss huske hverken når eller hvordan vi gjorde det. Etter et par runder nå har vi bare klart 64 meter. Hva er deres rekord?

Så er det Multi-Man Brawl. Jeg må nok være ærlig å si at dette er en av mine favoritt-spillmoduser noen sinne. Det er veldig simpelt, men like genialt og morsomt som Super Mario, også enkelt men fantastisk moro. Når du trykker på Multi-Man Brawl kommer det opp en meny. Der har du valget mellom 10-Man Brawl, 100-Man Brawl, 3-Minute Brawl, 15-Minute Brawl, Endless Brawl og Cruel Brawl. Målet i alle disse er rett og slett å banke opp alle fiendene du får servert. Hver kategori er annerledes enn den forrige, og alle er ekstremt morsomme å spille. Dette er nok det jeg har spilt mest på Brawl, både alene og med venner. Det er dette som virkelig er Nintendos gave; å ta en simpel ide, og gjøre den til et mesterverk av moro.

Selv om alle modusene i spillet går ut på å sloss er det samtidig en overraskende variert samling moduser. Blir du lei av historiedelen, kaster du deg kanskje løs på Multi-Man Brawl, og får en helt ny opplevelse med det samme utgangspunket. Nintendo er geniale til å lage spill, og denne varierte enspillerdelen beviser det.

Mens alle enspillerdelene kan spilles med 2 spillere, er det jo ofte at man har mer enn en venn på besøk. Da foreslår vi at du leser videre, for nå skal vi snakke om Flerspillerdelen!

Flerspillerdelen på Super Smash Bros. Brawl er noe av det beste Nintendo noensinne har gjort. Den er mettet med karakterer, baner, instillinger og regler som alle kan endres på. Hver gang du går inn i denne modusen kan en ny opplevelse komme til deg. Du kan spille på tid, på liv, på lag, alle mot alle, uten hjelpemidler, med hjelpemidler, med noen hjelpemidler, med andre hjelpemidler, du kan spille med handikapp-regler, med super-angrep regler, med… Ja, dere forstår poenget. Hver gang du går inn i denne modusen kan du rett og slett spille til du ikke klarer mer; det er så mye å utforske, så mye å gjøre, og hver instilling kan endre spillopplevelsen totalt. Du kan til og med spille denne delen for deg selv, med computer-styrte fiender som rett og slett er et helvete å få has på. (Tro meg. Vi har prøvd. Lenge.)

Kort sagt er flerspillerdelen alt det Nintendo står for; enkle ideer, komplisert utførelse.

Så er det Online-delen. Her kan du blant annet spille på lag, ordinær alle-mot-alle og Multi-Man Brawl. Du kan spille med venner eller med alle andre som spiller. Det er forskjellige moduser på hver del, så noen deler kan du bare spille med venner, men det er egentlig helt greit. Denne Online-Delen er nok en av de beste Nintendo noensinne har laget, for når Nintendo laget Online, blir opplevelsen ofte treg og rotete. Dette er absolutt ikke tilfelle med Super Smash Bros. Brawl; her er opplevelsen fantastisk. Tro oss; vi har lagt mange timer ned i spilling over internett. Det er nesten like morsomt som å sitte i samme rom, bortsett fra at Nintendo ikke har hatt muligheten for chatting før nå som Wii Speak er på markedet.



Så må vi da snakke om kontrollsystemet. Man skulle kanskje tro at dette spillet fort kan bli farlig å spille, men det er det absolutt ikke. Her er det nemlig ingen fordeler ved å riste eller veive med kontrollene; knappene er løsningen. For det er nemlig en grunn til at kamp-spill som Tekken og Brawl blir kalt «knappemosing»; du gjør nemlig stort sett ikke noe annet enn å trykke frekventisk på alle knappene, før du smått begynner å lære deg kontrollene. Når du har lært deg dette, fortsetter du å trykke frekvenstisk på alle knappene, men du trykker kanskje mer kontrollert, og vet mer hva du trykker på. Dette er dessverre ikke alltid tilfelle, og mange knapper har nok blitt litt slitte etter mange timer med Brawl.

Alt i alt er Super Smash Bros. Brawl et av de beste spillene du kan handle til Wii. Det er enkel og frekventisk moro, en hel haug med gode moduser og fantastiske karakterer. Sammen med Super Mario Galaxy og New Super Mario Bros. Wii er dette nok en gang en innertier fra Nintendo.

10/10