Heavy Rain er et av de mest fantastiske, unike spillene jeg noen gang har hatt gleden av å spille. Gameplayet er noe man aldri har sett før, og utviklerne har laget en nærmest perfekt cinematisk spill-opplevelse med denne interaktive thrilleren der spilleren får kontrollen over 4 karakterer; alle med hver sin kobling til The Origami Killer, en seriemorder som herjer i byen de bor i.
Du begynner som Ethan Mars. Arkitekt. Familiemann. Far til to. Men ting går fort galt; en tur på kjøpesenteret fører til at Ethan mister den ene sønnen sin, Jason, i en bilulykke som også fører til at han går i koma.
To år senere er Ethan skilt, og The Origami Killer har herjet i byen en stund. Vi plukker han opp når han er på vei til å hente den andre sønnen sin, Shaun, som er innesluttet og trist. Livet går rett og slett ikke så bra. Leiligheten er nitrist, og selv om Ethan prøver sitt beste er det sjeldent godt nok; Shaun vil bare se på TV.
Videre går historien til Jayden Norman, en FBI-etterforsker sendt for å hjelpe til med saken om The Origami Killer. Han leter etter spor ved hjelp av ARI, en finurlig liten teknologisk duppedit som fungerer ved hjelp av et par briller og en hanske. Den lager en slags virtuell verden med skrivebord, leter etter forskjellige spor, er koblet til alle mulige databaser og kan også brukes til å leke litt med. På politistasjonen er det dessverre lite hjelp å få; ingen er særlig fornøyd med å få hjelp av FBI. De er ganske sikre på at de klarer dette selv.
Nest sist har du Scott Shelby - en privatdetektiv leid av ofrenes familier til å etterforske saken om The Origami Killer.
Den siste karakteren er en journalist ved navn Madeline Paige. Du må spille en stund før du møter denne karakteren, derfor velger jeg å holde noen detaljer skjult.
Den første delen av spillet kan virke litt småtreg. Man blir vant med det nye kontrollsystemet, hvor du holder R2 for å gå og endrer vei med venstre stikke, simulerer handlinger med høyre stikke og noen ganger bruker forskjellige knapper; enten holder dem inne i riktig rekkefølge eller trykker på dem fort ettersom de kommer opp på skjermen. Sistnevnte blir ofte brukt i frekventiske kampscener. Denne delen av gameplayet er ikke revolusjonerende, men den fungerer fantastisk godt i denne sammenhengen. Du får aldri følelsen av button-mashing her; alt er gjort med vilje, for å skape den nødvendige stemningen.
Grafikken i spillet er rett og slett fantastisk. Noen ting så litt merkelige ut, men dette er noe ingen spill kommer seg godt nok unna. Stemningen, settene og menneskene du møter, er fantastisk animert og det føles faktisk som om du lever deg inn i en annen verden. Du er virkelig disse karakterene. Her hjelper selvsagt også den fantastiske musikken på. En ting kan man være sikker på; skaperne av Heavy Rain vet alltid hvordan de vil at du skal føle deg. Enten det er frykt, spenning, rus, smerte eller disorientert så er du der - rett ved siden av karakteren.
Noe som hjelper sinnsykt til denne opplevelsen er de 2-3 første timene av spillet. Som mange andre har sagt, og som jeg sier igjen; spillet starter litt småtregt. Men tro meg; det er helt nødvendig. Det er rett og slett gjort slik at du ikke skal spille karakterene - du skal bli kjent med dem. Være dem. Forme dem. Og det er akkuratt det første del av spillet dreier seg om. Det er også ekstremt nødvendig for at historien skal virke som den gjør.
Og historien, lesere. Det er her spillet vinner over alle andre spill jeg noensinne har spilt. Folk som kjenner meg eller som leser mine anmeldelser har sikkert skjønt at jeg er en sucker for en skikkelig god thriller. Se7en, Fight Club, Zodiac - jeg elsker de alle. Spesielt fete blir de når man kaster inn en seriemorder. For er det en ting jeg er mer glad i enn thrillere, så er det historier (bøker, filmer, spill, tegneserier) med seriemordere i seg. Og Heavy Rain er nok en av de beste thrillerne, seriemorder eller ikke seriemorder, som jeg noensinne har hatt gleden av å oppleve.
Heavy Rain er et ekstremt cinematisk spill. Det føles egentlig som en gigantisk cut-scene, hvor du kan være med på å manipulere utfallet. Spillet brilijerer med en genial historie, fantastisk musikk, flott grafikk og et unikt kontrollsystem. Settene og stemningen i spillet er akkuratt slik det skal være; de store menneskemengdene som du noen ganger møter på oppfører seg realistisk, og stedene du er virker ekte. Heavy Rain et rimelig kort spill som du kan fullføre på et par dager hvis du virkelig vil. Men historien er så god og følelsen spillet gir deg er fantastisk, så det er virkelig ikke et minus. Heavy Rain er rett og slett en av de beste, historiedrevne spillopplevelsene jeg noensinne har hatt. I tillegg har spillet 16 forskjellige slutter så det er kanskje verdt å spille det igjen, bare for å se hvordan det kunne gått.
Det er ikke mulig å stå fast i Heavy Rain. Det er heller ikke en game over-skjerm; dør en av karakterene dine, fortsetter spillet og historien uavhengig. Du kan miste forskjellige spor og deler av historien ved at en av hovedkarakterene dør, men du kan også gå tilbake og spille kapittelet om igjen og endre utfallet slik du vil.
Alt i alt er Heavy Rain et nærmest perfekt spill. Det eneste problemet er med kontrollsystemet, som noen ganger kan virke irriterende og ekkelt. Men tro meg; du venner deg til det etterhvert som du kommer videre i spillet. Heavy Rain er et cinematisk spill - det er et spill du spiller en gang, og så legger bort. Til det er det et fantastisk spill, men det er litt kort og synd at spillet på en måte er «ferdig» etter å ha spilt gjennom det en gang.
Til tross for sine små, små feil gir jeg Heavy Rain toppkarakter, rett og slett fordi det fortjener det. Den fantastiske historien veier nemlig opp for absolutt alle småfeil du noensinne kan komme til å finne.
10/10
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar