Galaxy of Geeks: 2010

Godt nyttår!

Skrevet av Vision_Tech den 31. des. 2010

Et nytt år er omme og vi vil takke alle som har lest litt på siden også dette året. 2011 har ikke bydd på like mange artikler som i 2010, men vi har fått lagt ut flere lengre artikler, flere anmeldelser om undertegnede ikke tar feil.

Vi ønsker alle et riktig godt nytt år!

(Les mer...)

Spillanmeldelse: Gran Turismo 5

Skrevet av Vision_Tech den 28. des. 2010

Etter å ha brukt opp et budsjett på 360 millioner kroner, er verdens femte dyreste spillproduksjon gjennom tidene klar til å tøye grenser på PlayStation 3…

Sagaen om utsettelser på utsettelser tok en overraskende vending da Pholyphony Digital endelig kunne melde at de hadde ferdigutviklet Gran Turismo 5. Kanskje er det ikke så rart at utviklerne har brukt litt tid på å lage spillet som inneholder over 1000 biler og rundt 70 baner. Med andre ord er det nok å ta av.

Det er tydelig å se at man har prøvd å ha et variert mangfold i spillet. Ikke bare er det et stort mangfold av biler og baner, men også flere ulike disipliner har blitt inkludert. I tillegg til å kunne suse rundt på en racingbane har man også inkludert både rally, NASCAR og gokart. Kvantitet fremfor kvalitet er det noe som heter – og det beskriver litt av Gran Turismo anno 2010.

Spillet er fantastisk vakkert å se på, særlig når du ser på reprisene av løpene. Bilene er realistiske å styre, og bilene i seg selv er så detaljrike og grafisk lekre at man nesten glemmer alt som er rundt. Kvantitet fremfor kvalitet skinner dessverre igjennom i andre deler av spillet hvor grafikken heller er middelmådig. Noen baner er fantastisk vakre og realistiske; her imponerer Gran Turismo særlig i rallydelen, både på snø og grus, mens andre baner i spillet ikke imponerer like mye etter over fem år med utvikling. Soundtracket til spillet er heller ikke noe å hoppe i taket for, men nå er det heldigvis ikke et musikkspill heller.

Det som skiller Gran Turismo fra andre bilspill er mangfoldet, og du må også bruke mangfoldet av ulike biler for å klare mangfoldet av baner. Den fordømte, lange GT Mode’n virker ikke frustrerende lang når du hele tiden må variere i utvalget av biler og trimme for eksempel en ny Mini Cooper til neste spesialrace. Innimellom må du variere med litt NASCAR, rally og gokart for å heve level’et ditt, og med det unngår du følelsen av å ha sett alt. Du blir hele tiden sulten på mer, uavhengig av antall timer du har spilt.

Mangfoldet er stort i Gran Turismo 5, men skulle du en eller annen gang bli mett – da kan du lage egne baner i Course Maker. Onlinedelen samt denne delen har vi dog ikke testet.

Helhetsinntrykket vi sitter igjen med etter å ha spilt Gran Turismo 5 i noen timer er godt. Et stort mangfold blir hjertelig tatt imot, selv om det går litt utover kvaliteten i andre deler av spillet. På sitt beste er derimot Gran Turismo 5 fantastisk bra, og serverer deg den realismen du forventer. Spillet er like avhengighetsdannene slik forgjengeren var, og selv om spillet ikke er noen revolusjon, tilfører Pholyphony Digital et fantastisk vakkert spill til spillåret 2010.

9/10
(Les mer...)

God Jul!

Skrevet av Vision_Tech den 24. des. 2010

Juleferien for oss på Galaxy of Geeks fortsetter, og det gjør forhåpentligvis deres juleferie også..

Vi ønsker alle en riktig god jul!

(Les mer...)

TRON: Legacy anmeldelse

Skrevet av Watching Preacher den 17. des. 2010

Det er en god stund siden jeg så den ganske spesielle, ostete og merkelige science fiction filmen TRON fra 1982 for første gang. Jeg oppdaget den via en tilfeldighet i en kompis' DVD-samling, og spurte pent om jeg kunne få låne den. En stund senere satt både jeg og kompisen min hjemme hos meg, godt plantet i sofaen. Også skrudde vi på TRON.

På dette tidspunket gikk jeg i sjette eller syvende klasse, og jeg elsket TRON. Kameraten min var ikke like overbegeistret (mener jeg i hvert fall å huske) men jeg syntes filmen var kul, annerledes og veldig stilig laget. Ideene i den var gode, skuespillerne kule og plottet var friskt, i hvert fall i mine øyne. Siden den gang har jeg sett TRON en del ganger, men i og med at den er utrolig vanskelig å få tak i på DVD, har jeg nok sett den færre ganger enn det jeg har hatt lyst til.

Uansett; i år 2008 var det Comic-Con i San Diego, og et klipp fra det som skulle bli TRON: Legacy ble vist. Det var, på det stadiet, bare en type "test footage". Alt var usikkert; man visste ikke en gang om Disney ville produsere filmen.
Men et år senere ble en oppdatert versjon av "test footage"'en vist, og senere sluppet på det store, vide internettet. På dette tidspunktet var jeg i ekstase: det så virkelig ut som om TRON, en av de mest oversette og snåle sci-fi filmene noensinne, ville få en oppfølger.

Også ble traileren sluppet. Det var omkring seks måneder senere, og jeg har sjelden vært redd for å spille av en trailer. Vissheten om at dette kunne skuffe var der. Så da jeg trykket "play" og så trailern på TRON: Legacy i fantastisk 720p, klarte jeg nesten ikke vente til 17. Desember.
Et par trailere senere, var jeg derimot litt "nede". Jeg hadde begynt å få inntrykket om at spesialeffektene, samt actionscenene kom til å bli fantastiske, mens historien kom til å være ganske ute og kjører.

Disse tankene ble bekreftet da anmeldelsene begynte å rulle inn for et par uker siden. Noen sa hele filmen var et makkverk; kjedelig og usammenhengende, med en teit historie og elendige karakterer. Det eneste folk roste var soundtracket av selveste Daft Punk.
Kort sagt var forventningene mine ganske nede de få ukene før filmens premiere. Jeg var forberedt på en dårlig historie med dårlige karakterer, men samtidig så gledet jeg meg utrolig til å vende tilbake til TRON-verdenen. I de siste dagene så har min eneste forventning vært at denne filmen skal underholde meg i to timer.

Så jeg satte meg i kinosalen og led meg gjennom en god del reklame. Også begynte filmen.

Og helt ifra åpningen av filmen, var jeg trollbundet.

Den korte versjonen er at jeg elsket denne filmen. Den er alt en TRON-oppfølger kunne vært, i hvert fall i mine øyne. Soundtracket er fantastisk, manuset er godt, karakterene er ikke de beste i verden, men de er absolutt ikke elendige. Filmen er nydelig regissert, action-scenene er en fryd for øyet. Filmen er spennende, til tider morsom, merkelig og utrolig, utrolig kul.

Det var faktisk flere punkter i filmen hvor jeg ble overrasket over hvor historien gikk, hvor jeg ikke ante hva som kom til å skje eller hvordan de kom til å løse det. Og når de løsningene kom, ble jeg nesten like overrasket hver gang. Det var plot-twister jeg ikke så som jeg burde ha sett, det var ting jeg gliste fra øre til øre når jeg skjønte hva som kom, og det var ting jeg rett og slett gapte av fordi det var så kult. Jeg tror faktisk at hvis du hadde sett reaksjonene mine på filmen igjennom et videokamera, ville du sett at i store deler av filmen gapte jeg. Fordi denne filmen er FET; 3D teknologien er ikke brukt så godt som dette siden AVATAR, og jeg må ærlig innrømme at jeg garantert kommer til å se TRON: Legacy flere ganger enn AVATAR.

Det kan godt hende det bare er meg, men denne filmen er garantert på min Topp 10-liste over filmer i 2010, selv om dette året har vært helt fantastisk for min del. (Merk: Scott Pilgrim vs. the World, The Social Network, Inception, Toy Story 3 er alle filmer jeg har elsket. Mange av dem kommer garantert til å bli favoritter, og sett mange ganger.)

For selv om TRON: Legacy ikke er super-intelligent, brillijant drama om "Users" og "Programs", så er det en flott underholdningsfilm med en knallgod historie, fantastiske actionscener og gode karakterer. Skuespillerne utfærer rollene sine perfekt, manuset er flott skrevet, regien er fantastisk, musikken er kul og effektene er vidunderlige.

Jeg gleder meg til Oslo Kino får rævea i gir og setter denne opp i Colluseum, for da skal jeg på kino igjen!

10/10

(Les mer...)

Bloggarkiv

Følgere