Spillanmeldelse: Gran Turismo 5

Etter å ha brukt opp et budsjett på 360 millioner kroner, er verdens femte dyreste spillproduksjon gjennom tidene klar til å tøye grenser på PlayStation 3…




Sagaen om utsettelser på utsettelser tok en overraskende vending da Pholyphony Digital endelig kunne melde at de hadde ferdigutviklet Gran Turismo 5. Kanskje er det ikke så rart at utviklerne har brukt litt tid på å lage spillet som inneholder over 1000 biler og rundt 70 baner. Med andre ord er det nok å ta av.

Det er tydelig å se at man har prøvd å ha et variert mangfold i spillet. Ikke bare er det et stort mangfold av biler og baner, men også flere ulike disipliner har blitt inkludert. I tillegg til å kunne suse rundt på en racingbane har man også inkludert både rally, NASCAR og gokart. Kvantitet fremfor kvalitet er det noe som heter – og det beskriver litt av Gran Turismo anno 2010.



Spillet er fantastisk vakkert å se på, særlig når du ser på reprisene av løpene. Bilene er realistiske å styre, og bilene i seg selv er så detaljrike og grafisk lekre at man nesten glemmer alt som er rundt. Kvantitet fremfor kvalitet skinner dessverre igjennom i andre deler av spillet hvor grafikken heller er middelmådig. Noen baner er fantastisk vakre og realistiske; her imponerer Gran Turismo særlig i rallydelen, både på snø og grus, mens andre baner i spillet ikke imponerer like mye etter over fem år med utvikling. Soundtracket til spillet er heller ikke noe å hoppe i taket for, men nå er det heldigvis ikke et musikkspill heller.

Det som skiller Gran Turismo fra andre bilspill er mangfoldet, og du må også bruke mangfoldet av ulike biler for å klare mangfoldet av baner. Den fordømte, lange GT Mode’n virker ikke frustrerende lang når du hele tiden må variere i utvalget av biler og trimme for eksempel en ny Mini Cooper til neste spesialrace. Innimellom må du variere med litt NASCAR, rally og gokart for å heve level’et ditt, og med det unngår du følelsen av å ha sett alt. Du blir hele tiden sulten på mer, uavhengig av antall timer du har spilt.



Mangfoldet er stort i Gran Turismo 5, men skulle du en eller annen gang bli mett – da kan du lage egne baner i Course Maker. Onlinedelen samt denne delen har vi dog ikke testet.

Helhetsinntrykket vi sitter igjen med etter å ha spilt Gran Turismo 5 i noen timer er godt. Et stort mangfold blir hjertelig tatt imot, selv om det går litt utover kvaliteten i andre deler av spillet. På sitt beste er derimot Gran Turismo 5 fantastisk bra, og serverer deg den realismen du forventer. Spillet er like avhengighetsdannene slik forgjengeren var, og selv om spillet ikke er noen revolusjon, tilfører Pholyphony Digital et fantastisk vakkert spill til spillåret 2010.

9/10