TRON: Legacy anmeldelse

den 17. des. 2010





Det er en god stund siden jeg så den ganske spesielle, ostete og merkelige science fiction filmen TRON fra 1982 for første gang. Jeg oppdaget den via en tilfeldighet i en kompis' DVD-samling, og spurte pent om jeg kunne få låne den. En stund senere satt både jeg og kompisen min hjemme hos meg, godt plantet i sofaen. Også skrudde vi på TRON.

På dette tidspunket gikk jeg i sjette eller syvende klasse, og jeg elsket TRON. Kameraten min var ikke like overbegeistret (mener jeg i hvert fall å huske) men jeg syntes filmen var kul, annerledes og veldig stilig laget. Ideene i den var gode, skuespillerne kule og plottet var friskt, i hvert fall i mine øyne. Siden den gang har jeg sett TRON en del ganger, men i og med at den er utrolig vanskelig å få tak i på DVD, har jeg nok sett den færre ganger enn det jeg har hatt lyst til.

Uansett; i år 2008 var det Comic-Con i San Diego, og et klipp fra det som skulle bli TRON: Legacy ble vist. Det var, på det stadiet, bare en type "test footage". Alt var usikkert; man visste ikke en gang om Disney ville produsere filmen.
Men et år senere ble en oppdatert versjon av "test footage"'en vist, og senere sluppet på det store, vide internettet. På dette tidspunktet var jeg i ekstase: det så virkelig ut som om TRON, en av de mest oversette og snåle sci-fi filmene noensinne, ville få en oppfølger.

Også ble traileren sluppet. Det var omkring seks måneder senere, og jeg har sjelden vært redd for å spille av en trailer. Vissheten om at dette kunne skuffe var der. Så da jeg trykket "play" og så trailern på TRON: Legacy i fantastisk 720p, klarte jeg nesten ikke vente til 17. Desember.
Et par trailere senere, var jeg derimot litt "nede". Jeg hadde begynt å få inntrykket om at spesialeffektene, samt actionscenene kom til å bli fantastiske, mens historien kom til å være ganske ute og kjører.

Disse tankene ble bekreftet da anmeldelsene begynte å rulle inn for et par uker siden. Noen sa hele filmen var et makkverk; kjedelig og usammenhengende, med en teit historie og elendige karakterer. Det eneste folk roste var soundtracket av selveste Daft Punk.
Kort sagt var forventningene mine ganske nede de få ukene før filmens premiere. Jeg var forberedt på en dårlig historie med dårlige karakterer, men samtidig så gledet jeg meg utrolig til å vende tilbake til TRON-verdenen. I de siste dagene så har min eneste forventning vært at denne filmen skal underholde meg i to timer.

Så jeg satte meg i kinosalen og led meg gjennom en god del reklame. Også begynte filmen.

Og helt ifra åpningen av filmen, var jeg trollbundet.


Den korte versjonen er at jeg elsket denne filmen. Den er alt en TRON-oppfølger kunne vært, i hvert fall i mine øyne. Soundtracket er fantastisk, manuset er godt, karakterene er ikke de beste i verden, men de er absolutt ikke elendige. Filmen er nydelig regissert, action-scenene er en fryd for øyet. Filmen er spennende, til tider morsom, merkelig og utrolig, utrolig kul.

Det var faktisk flere punkter i filmen hvor jeg ble overrasket over hvor historien gikk, hvor jeg ikke ante hva som kom til å skje eller hvordan de kom til å løse det. Og når de løsningene kom, ble jeg nesten like overrasket hver gang. Det var plot-twister jeg ikke så som jeg burde ha sett, det var ting jeg gliste fra øre til øre når jeg skjønte hva som kom, og det var ting jeg rett og slett gapte av fordi det var så kult. Jeg tror faktisk at hvis du hadde sett reaksjonene mine på filmen igjennom et videokamera, ville du sett at i store deler av filmen gapte jeg. Fordi denne filmen er FET; 3D teknologien er ikke brukt så godt som dette siden AVATAR, og jeg må ærlig innrømme at jeg garantert kommer til å se TRON: Legacy flere ganger enn AVATAR.

Det kan godt hende det bare er meg, men denne filmen er garantert på min Topp 10-liste over filmer i 2010, selv om dette året har vært helt fantastisk for min del. (Merk: Scott Pilgrim vs. the World, The Social Network, Inception, Toy Story 3 er alle filmer jeg har elsket. Mange av dem kommer garantert til å bli favoritter, og sett mange ganger.)

For selv om TRON: Legacy ikke er super-intelligent, brillijant drama om "Users" og "Programs", så er det en flott underholdningsfilm med en knallgod historie, fantastiske actionscener og gode karakterer. Skuespillerne utfærer rollene sine perfekt, manuset er flott skrevet, regien er fantastisk, musikken er kul og effektene er vidunderlige.

Jeg gleder meg til Oslo Kino får rævea i gir og setter denne opp i Colluseum, for da skal jeg på kino igjen!

10/10

0 kommentarer:

Legg inn en kommentar


_______________________________________________________Galaxy of Geeks© - Some of the rights are reserved.__________________________________________________