Halloween!

30. oktober

Det var natt. Om et døgn var det Halloween, sånn det var hvert år. I år, som i fjor skulle en av klassekameratene mine, Emil, ha Halloween-party. Vi skulle være i et gammelt hus som foreldrene hadde leid og satt opp hjemmekino i. Vi skulle se på skrekkfilmer. Først skulle vi se på klassiske skrekkfilmer, om Halloween 1, Hellraiser, Exorsisten, Jaws, Nightmare on Elm Street, Friday the 13th og Bram Stokers Dracula. Jeg liker egentlig ikke skrekkfilmer, de gir meg mareritt. Men jeg er en av de få inviterte, så jeg er nesten nødt til å komme, selv om jeg ikke har lyst. Det er et døgn til. Halloween er i morgen.

31.oktober, kveld, på vei til huset

Det var mørkt rundt meg. Vi gikk i flokk, jeg og vennene mine. Emil gikk først, så Marius, Johann, Deniz, Joakim og jeg. Nå så vi det gamle huset ca. hundre meter foran oss. ”Se der”, ropte Emil. ”Der er huset”! Alle kom igjen”, ropte han før han begynte å løpe. Alle løp etter med Emil i spissen. Vi så sikkert ut som en gjeng idioter.

31. oktober, kveld, Inne i huset.

Vi gikk inn i huset, alle sammen.

- Velkommen til mitt hjem!, sa Emil og lo ondskapsfullt.

- Haha!, sa jeg høyt og gikk inn etter Emil.

Det var helt mørkt. Emil gikk mot lysbryteren.

- La det bli lys!, ropte han ut og slo på lysbryteren.

- Veldig morsomt!, sa jeg og gikk opp trappen til venstre for meg.

Dette var virkelig et gammelt hus.

- WOW, sa jeg av ren overraskelse. Det er virkelig fint her!

- I know, sa Emil. Foreldrene mine har gjort en god jobb her!

- Ja, det har de virkelig…

- Men la oss få denne festen i gang!!, fortsatte Emil.

Han hentet fram den første DVD’en og satte den inn i spilleren…

31.oktober, utenfor huset kl. 23.40

Halloween-festen var over. Alle hadde gått hjem nå. Jeg var den siste, sammen med Emil. Vi bodde i to forskjellige retninger fra huset, så vi sa farvel og gikk, begge to mot en ukjent skjebne som ventet oss. Jeg følte at noen holdt øye med meg, men det var selvfølgelig bare en følelse. Emil bodde i et hus som hadde vært en bondegård før. Men foreldrene hadde pusset det opp, og nå så det ut som en villa som var bygd i år 2050, om 44 år fra nå. Det så ut som et stort fremtidshus. Det var der vi skulle ha festen neste år. Det kom til å bli årets fest, hadde Emil lovet. Da skulle vi se på japansk, amerikansk og skrekkfilmer som var litt mer ”moderne”. Jeg gikk bortover veien. Det var en gjørmet vei, fordi hester red der året rundt. Jeg bodde i blokk. For å komme til blokka mi, måtte man gå gjennom byen, og ta til venstre i det eneste krysset i byen vår. Byen besto av en hule oppe i fjellene, noen blokker, noen rekkehus og ”villastrøket” som lå over hulen. Nå nylig hadde noen mennesker forsvunnet fra byen. Men ikke noe som noen tok notis av, bare noen uteliggere. Det ble sagt at en av de som bodde i villastrøket hadde vært en leiemorder før, men hadde gått av med ”pensjon”. Mange lurte på om det var sant, og om han kunne drepe igjen. Absolutt ingen turte å gå opp dit alene. Det gikk alle slags historier om at han hadde blitt gal og ikke klart å holde seg, bare måtte drepe noen. Men ingen trodde på de historiene nå. Jeg var halvveis på vei til huset mitt. Følelsen av at noen eller noe holdt øye med meg hadde vokst og vokst, helt til jeg så oppgangen min langt foran meg. Jeg var trygg! Det trodde jeg i hvert fall… Bak meg hørte jeg noe hardt traff bakken, og jeg løp uten å tenke meg om bort fra oppgangen. Hvorfor bort fra oppgangen? Jeg tok veien opp mot villastrøket og mot hulen. Jeg ville ikke den veien, men jeg hadde ikke lenger noe kontroll over kroppen min. Hva i helvetet var det som skjedde?

31. oktober, på vei mot hulen, kl. 23.50

Jeg løp videre opp mot hulen, og snudde meg akkurat nok til å se at det var noen som fulgte etter meg. Jeg så bare en silhuett i mørket, men det var noen der. Jeg var sikker. Jeg løp videre opp mot hulen. Det var langt fra hulen til villahusene, men jeg hadde fortsatt en liten sjanse. Forresten, jeg visste jo ikke hvem som fulgte etter meg. Kanskje det bare var faren min… Men da hadde han vel ropt, og personen bak meg ropte ikke. Faktisk prøvde han å være så stille som mulig... Mer rakk jeg ikke å tenke før hulen ravet over meg, som en stor, gigantisk kjempe. Uten å tenke over hvor jeg skulle ta veien, styrte kroppen meg inn i hulen. Jeg prøvde å snu, men klarte det ikke.

- Jeg vil ut! ropte jeg så høyt jeg klarte, nesten for å bestemme over kroppen min med kommandoer.

Alle som har prøvd dette, vet at det ikke funker. Hvis kroppen min ville inn i hulen, så kom den til å gå inn i hulen. Midt i hulen la jeg merke til noe. Gulvet var ikke hardt sånn som stein skulle vært, det var mykt. Mykt og noen steder litt hardere. Utenfor skinte månen som en ost på nattehimmelen. Jeg tok hånden ned i lommen, og fant mobilen min. Jeg fikk skrudd lommelykten på mobilen på og pekte den på gulvet i hulen. Jeg skrek. Høyere en jeg noen gang hadde skreket.

31.oktober, i hulen, kl. 23.57

På gulvet lå det masse lik. Døde kropper, mange fulle av blod. Jeg flyttet blikket og så vennene mine. Alle fra festen var der. Unntatt en… Jeg kom ikke på hvem det var. Jeg hørte en stygg latter fra huleinngangen. Med et visste jeg hvem som sto der.

- Jeg vet hvem du er!, ropte jeg mot ham. Du er …

rakk jeg akkurat å si, før kniven i hånden hans beveget seg nærmere og nærmere strupen min. Jeg stålsatte meg for smerten, knivbladet kom nærmere, på vei mot strupen og...

1.november 2008, død? kl. 00.00

Jeg bråvåknet. Hadde det vært en drøm? Det hadde vært så virkelig, men kanskje… Bare kanskje. Foran meg sto TV’en fortsatt på. Den viste The Grudge, for sikkert hundrede gang.

- Hallo? ropte jeg. Er det noen her?, fortsatte jeg, men ingen svarte. Merkelig, sa jeg høyt for meg selv.

Jeg reiste meg opp fra sofaen og gikk mot kjøkkenet. På gulvet lå det masse rød gugge.

- Ølkh, ekkelt sa jeg til meg selv.

Jeg bøyde meg ned og smakte på det. Det smakte som… Å så kjent smak, men allikevel så ukjent. Jeg klarte ikke komme på hva det var. Jeg reiste meg opp, og fant mer av det røde stoffet på kjøleskapet, og på nesten alle dørene. Plutselig kom jeg på hva det røde stoffet smakte som. Blod. Hva hadde skjedd her…?

----------------------------------------SLUTT--------------------------------------------