Speed Racer handler om, eh, Speed Racer, som alltid har hatt en drøm om å kjøre om kapp med andre biler. Det er Wachowski-Brødrenes femte film, og den sjette hvor de har blitt involvert i produksjonen. (De regisserte ikke V for Vendetta) Det er en ganske spesiell film, og det er nok ikke en eneste film ute på markedet som matcher den. Vel, alt bortsett fra historien da. Familien Racer har alltid vært i racing-bransjen. Men når storebror Rex Racer dør i et bilkrasj, får det store konsekvenser. Og når Speed kommer dypere ned i racing-verdenen oppdager han hvor skitten den egentlig er. Noe må gjøres, og med den mystiske Racer X på laget skal de knuse alle de som bare bruker racing for å tjene penger. Kort sagt; De skal gjøre racing til en ærlig sport igjen...
I denne filmen må alt kommenteres. Og det er overveldende mye, så for å starte et sted tar vi historien først. Plotet til denne type film er udiskutabelt dårlig. Det er rett og slett laget for å få alt til å henge sammen. Historien er ikke den beste på markedet, men det er heller ikke den svakeste. Den passer til filmen og er ikke for treg, kjapp, enkel eller komplisert. Den er perfekt, og overraskende realistisk. Jeg mener, korrupsjon eksisterer. Innse det. Så til skuespillerne; de er perfekte. Fra Susan Sarandon som moren, til Emile Hircsh som Speed Racer, Matthew Fox som Racer X, Christina Ricci som Trix og John Goodman som faren, sitter skuespillerne som et skudd. Dialogene er kanskje overraskende lette (noen vil nok gå så langt å kalle dem barnslige), men de blir fremført så selvsikkert av gode og flotte skuespillere at de blir perfekte, og alle som en sitter perfekt. Så er de kameravinklene, og alle fargene. Og jeg innser nå at dette kommer til å ta mye plass...
La meg begynne enkelt; Du har aldri sett en film som Speed Racer. Aldri. Du kan kanskje kalle filmen en barnevennlig versjon av 300, men det er den ikke. For hva ville vært poenget med å lage den da? Ja vel, den er laget med bluescreen, greenscreen, redscreen og gud-vet-hva-screen. Den er sinnsyk gjennomført, og det er detaljer fra et blinkende kamera til hvordan bilen reagerer. Så er det kameravinklene, og bevegelsene. For heller ikke her har jeg sett lignende. Det er som om filmen kjører på Speed, og alle bevegelser er perfekte. Du føler virkelig at du befinner deg inne i racet, og det er en følelse jeg virkelig ikke ville vært foruten. For følelsen er perfekt, og hele filmen avhenger av den. Personlig så skammer jeg meg over at denne filmen ikke fikk bedre kritikker, for dette er film på sitt beste. Dette er kunst! Måten filmen bytter scener på, hvordan vinklene er lagt opp, hvor stødig regien til brødrene er og til sist, hvor flott den flyter. Historien, karakterene, racene, scenene, hele filmen har en egen flyt over seg, og den tar aldri slutt! Jeg har ikke noe annet valg enn å gi Speed Racer terningkast 6, og håpe at ingen føler seg støtt. For denne filmen er fantastisk, og alt fra historie og farger er nøye gjennomtenkt. Og etter å ha voldtatt øynene mine må jeg si at Speed Racer er tidenes mest gjennomtenkte film, og den peneste filmen som 2008 ga oss! All hail The Wachowski Brothers!
Terningkast 6
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar