Groundbreaking original Gies

Groundbreaking original Gies

Del 1

Mitt navn er Crowley. Jeg har vært en av arbeiderne på G.o.G-laben, før den eksploderte for kort tid siden. Laben ligger, som dere sikkert vet, i USA. Bildet under viser tilholdsstedet vårt, og det militære anlegget Area 51, som er sentral i denne historien. I holder til rett nedenfor Nellia Air Force Range, i utkanten av en liten by kalt Indian Springs. Dette er mine personlige notater, som forteller den sanne historien om G.o.G- laben i tidsperioden fra september 2008 til oktober samme år. Denne delen av fortellingen foregår i tidsperioden 10.september til 18.september. God lesning!

Alt begynte den 8.september. Det var da jeg fikk jobb på G.o.G-laben i Nevada, USA. Der fikk jeg høre om den nye teknologien som snart, om ca. en måned på det tidspunktet, skulle ut på markedet. Dette hadde blitt holdt hemmelig lenge, og nå var alt nesten ferdig. Jeg skulle bygge opp forventninger på nettet og møte pressen, samt å programmere en og annen småting og steppe inn hvis noen var borte. Det var en lett jobb. Jeg koste meg, og merket at G.o.G fikk mer og mer interesse for seg. De to neste dagene jobbet jeg mye, og det var ganske mye å gjøre. Men egentlig så begynte alt den 10.september. Det var da problemene begynte…

Da jeg kom på jobb den 10.september, var alt kaos. Jeg fikk vite at en av hoveddatamaskinene våre hadde eksplodert tildig på morgenen, og at over 100 mennesker hadde mistet livet. (Arbeiderne som jobbet med selve G.o.G startet på jobb lenge før meg). Det merkelige var at ingen lik ble funnet. Vi bestemte oss for å tie om dette til alle, siden vi allerede hadde en backup-maskin med alle detaljer på. Så hverdagen gikk sin vante gang, og vi hadde ingen problemer med å holde tidsfristen. Tilfeldigvis skjedde dette akkurat likt som protonene begynte å sirkle rundt på CERN i Sveits, men dette oppdaget ingen før jeg skrev om det i G.o.G-bloggen. Situasjonen var derimot en helt annen på Area 51. Det var nemlig ikke protonene på CERN sin skyld at maskinen vår eksploderte. Det var noe som lå ganske mye nærmere enn CERN.

Area 51, klokken 22:45, 10. September

Robert Moore gikk nedover gangen, og inn på det lille, smale kontoret sitt i enden. Egentlig var dette kontoret det største i hel bygningen, det så bare ikke sånn ut fra utsiden av gangen. Robert satte seg ned på den spesiallagde stolen han hadde fått av Militæret da han fylte 30 år. Det var tilfeldigvis akkurat på den samme dagen den daværende lederen av Area 51 hadde omkommet i noe så idiotisk som en bilulykke. Men for Robert, så var egentlig ikke det så viktig. Det viktige var det som hadde skjedd de siste 5 årene, siden han hadde blitt sjef for Area 51 og det gigantiske eksperimentet som snart skulle finne sted. Teknologien hadde nemlig blitt ekstremt mye mer avansert på de siste fem årene, i tillegg til at Robert hadde blitt sjef for Area 51. (Robert lever i den tro at uten ham, hadde ikke Area 51 vært der den var i dag. Dette er løgn. I den samme bilulykken omkom nemlig tre av de dårligste forskerne på Area 51, og da de fikk sparken, hentet LEDELSEN, IKKE Robert, inn noen nye. Dette hindrer ham allikevel ikke til å tro at uten ham, så hadde ingenting vært som det var.) I dag skulle det største prosjektet Area 51 noensinne har startet med kjøres i gang. De var endelig klare til å lage et ormehull.

Det er mye som blir sagt om Area 51. Bare en brøkdel av det er sant. For det første, så har Area 51 ALDRI hatt noe med Ufoer å gjøre. Greit da, akkurat det var løgn. Mye av hendelsene du har hørt om Area 51 er sanne. Helt siden den kjente Roswell-hendelsen i 1947 har Area 51 prøvd å få romskipet til å virke. Og ja, dette betyr at TV-serien Roswell faktisk fortalte sannheten, eller i hvert fall deler av den. For det var tre romvesener i menneskelig form som krasjlandet der. Uheldigvis døde de etter et år her på jorden, grunnet dårlig luft og uvant klima. Forskerne og sjefene på Area 51 trodde lenge at romskipet var i stand til å fly store lengder i lysets hastighet, noe som de senere fant ut at ikke var mulig. Dette førte til at en av stasjonens mest dyktige forskere tok livet av seg, og dermed ble en ny forsker hentet inn. Denne forskeren visste litt mer hva han gjorde, og han hadde en del teorier. Forskerens navn var George Miller. Han kom til Area 51 i tjueårene, og er den hittil yngste forskeren som har fått adgang der i historien. Han er nå oppunder tretti, og leder for de nåværende forskningsprosjektene. Han hadde en teori som gikk ut på at romskipet kunne lage og kontrollere ormehull i verdensrommet, og at denne funksjonen hadde blitt ødelagt under turen, slik at romskipet hadde krasjlandet her på jorden. Dette visste seg senere å være veldig riktig, noe som igjen førte til Area 51’s mest pengekrevende og vellykkete prosjekt noensinne. Nå, 7 år etter at teorien først ble lagt fram, er den endelig klar til å testes. Alt er klart, for ved å se på hvordan romskipet er bygd, har George klart å lage en maskin som kan produsere et ormehull ut i fra tingene på vår jord. Og den 10.september, vil alt bli klart. En pilot ved navn Adam Old har sagt seg villig til å kjøre romskipet inn i ormehullet og dermed bli den første reisende gjennom et ormehull. Alt og alle er klare, men ingen er forberedt på det som kommer til å skje...

Area 51, klokken 22:54, 10.september

”Robert! Kan du komme hit litt?” George snakker inn i en walkietalkie, mens han inspiserer alle arbeiderne. Robert går inn fra en dør bak han, og går mot George. ”Hva er det?”, spør han. ”Alt er klart, det eneste vi mangler er Adam. Vi har akkurat begynt å gjøre klar til å starte ormehullproduksjonen.” ”Flott!”, svarer Robert. ”Adam sa han skulle være her til fem på, så han kommer vel veldig snart.” Akkurat da kommer Adam gående inn i bygget. ”Da kjører vi i gang!”, roper George til arbeiderne. ”Adam, ta plass i fartøyet.” ”Ja, da. Forresten George, hva var det vi kalte fartøyet igjen?”, spør Adam forsiktig. ”Vi kaller det SF, for Science-Fiction, noe alt dette på mystisk vi minner om.”, svarer George. ”Jaha. Akkurat det var det.”

G.o.G-laben, klokken 22:57, 10.september

”Ok, da er vi klare til å lukke for dagen! James, kan du låse hoveddatamaskinen?”, roper sjefen ut til mengden arbeidere som står foran ham. De har nettopp blitt ferdige med kveldsskiftet og skal nå hjem slik at nattskiftet, det vil si sikkerhetsvaktene, kan ta over. Sikkerhetsvakten, ved navn James, låser hoveddatamaskinen, og setter seg på en stol. Han åpner en bok, med tittel Good Omens, og mumler, akkurat høyt nok til at sjefen, ved navn Nick, kan høre det. ”Nå kan du gå, alt er klart og jeg er klar til å lese hele natta”. ”Greit. Ses i morgen tidlig, James.”, svarer Nick mens han går ut døra. Han låser etter seg.

Area 51, klokken 22:59, 10.september

”Da er vi klare, Robert! Adam! Start motorene, og når klokken på dashbordet viser 2, vrir du gassen på full guffe! Når den kommer til null, slipper du håndbrekket! Husker du vi øvde på dette?”, roper George. ”Ja, George, jeg husker det. Nå, for helvete, la oss starte dette forsøket”, roper Adam tilbake, full av selvsikkerhet. Fartøyet, kalt Ormen, døpt SF, står på en slags utskytter, rett foran en vegg. På veggen er det en elektronisk sirkel, som ligner mistenkelig mye på en Stargate fra filmen og serien. Inne i sirkelen danner det seg et lilla felt, og Adam kjører i gang motorene. ”10”, roper George ut.
9…
8…
7…
6…
5…
4…
Alt blir svart, og det lilla feltet vokser ettersom tiden går.
2…
George drar i en spak, og det lilla feltet blir til en gigantisk port som beveger seg innover. Ingen ser hva som er på den andre siden, det er bare svart. Adam tar et dypt pust, og slipper håndbrekket. Ormen flyr inn i portalen, akkurat da du kan se at på den andre siden er det et stjerneslag som får Star Wars til å virke som peanøtter. Akkurat da romskipet er helt igjennom ormehullet, kommer det en bølge flygende mot dem og alt blir svart.

G.o.G-laben, klokken 23:00, 10.september

James sitter nattevakt. Han leser dypt og rolig i Good Omens, og koser seg helt skikkelig. Så blir han angrepet av en blå pulsbølge i rommet som kommer farende mot ham. Trykket er helt hinsides, og hodet blir tvunget bakover, så nakken knekker. Hoveddatamaskinen, som James låste, begynner å gnistre høyt…