Ut av Mine Hender
Bevismateriale #5221, sak nr. 4852 mot Patrik Bret Easton
Hull. Jeg hadde hull. Og det var ikke lite heller. Det var skikkelig svært. Jeg kommer til å dø, tenker jeg.
Hun ser opp på meg med et riv ruskende galt glimt i øyet; Hun var ferdig. Hun var klar. Det var ikke jeg.
5 Uker Tidligere
Jeg var klar. Klar til alt. Bortsett fra, ironisk nok, det som nettopp skulle skje meg. Det var jeg ikke klar for, ikke i det hele tatt. Dette var dagen jeg møtte min utkårede. Og det var ikke lite, å bli min utkårede. Det var sjelden jeg bestemte meg så fort, men denne gangen kunne jeg ikke noe for det; Jeg bestemte meg med en gang for hva jeg skulle gjøre mot henne; Hun skulle bli med meg hjem. Om hun kom til å overleve natten var en HELT annen sak…
Jeg klarte det. Selvfølgelig klarte jeg det! Hun ble med meg hjem, og etter en tur i limousinen min, viste det seg at jeg kjente henne fra før. Det viste seg at hun het Kristie. Et uvanlig navn her, ja, men ikke for foreldrene hennes, som hadde bodd i Amerika i mange år. Det var ikke vanskelig å overbevise henne om at vi hadde gått på ungdomsskole sammen. Hun ”husket” meg med en gang. Jeg var han stille gutten, som aldri hadde gjort noe galt, og alltid fått de beste karakterene. Jeg var nok ikke stille lenger (det skjønte hun nå!), jeg hadde fin og flott jobb og jeg ville bare snakke med en gammel venninne. Det var selvfølgelig noen hull i historien min, men det brydd hun seg ikke om. Hvorfor hadde vi vært venner på skolen, for eksempel? Men det var ikke viktig. Ikke nå lenger. Men alt det der med at jeg aldri hadde gjort noe galt..; Det kunne hun bare stryke. Vi gikk inn i leiligheten sammen, og med en gang vi kom innenfor dørstokken, rev vi av oss klærne.
Det som skjedde etterpå kan du sikkert tenke deg selv. Jeg skal allikevel forklare deg i detalj hva som fant sted etter de nærmere 7 rundene med samleie. Jeg regner nemlig med at du har litt fantasi…
Da Kristie spurte hva jeg het, svarte jeg ikke først. Så begynte hun å mase. Jeg fantaserte om å stikke en lang kjøttkniv gjennom magen henne mens vi drev på med runde 2, men jeg klarte ikke å tenke lenger. Det var umulig for meg. Jeg visste at dette vart drømmedama. Det var denne dama som kunne befri meg fra alt. Dette var dama som kunne få fullført mitt verk. Det eneste problemet var at da må jeg avsløre min sanne natur. Og det var jeg ikke på langt nær klar til, i hvert fall ikke før litt mer SEX!
Etter 2 og en halv time, gadd ikke Kristie mer. Hun maste mer og mer om navnet mitt nå. Jeg svarte at det var Patrik. Patrik Bret Easton (men det burde du virkelig ha husket!) Hun trudde jeg het Craig. Da var toppunktet mitt nådd. Jeg kastet meg av senga, for så å storme ut av rommet. Så låste jeg døra til soverommet. Nå var Kristie fanget. Så gikk jeg til telefonen min, og slo et nummer. Det svarte i den andre enden. ”Du må komme til denne telefonens adresse om nøyaktig 5 uker, klokken 23:41.” Jeg la på. Så ringte jeg det andre nummeret.
Det som skjedde videre inneholder tortur, makabre scener og lite hyggelige ting som syre, kalk, dop, piggtråd, endetarmer og brennmaneter. Derfor er denne delen av novellen kuttet ut for din beskyttelse. Les videre på eget ansvar!
Begge var med på det. Det var den beste opplevelsen jeg noen gang har hatt i hele mitt liv! Bare tanken på å få dele på noe slikt var sinnssyk! Etter 2 uker flyttet Kristie inn hos meg. Vi giftet oss ikke, det ville bare skape overskrifter, og de ville sette oss i fokus. Vi ville ikke være i fokus på noen måte. Vi ville være med vår fokus rettet mot vårt endelige mål. En dag i hver eneste uke var ST-dag. Jeg vil ikke beskrive noe av det som skjedde på dissa dagene, av frykt for å støte noen. Men vi dro det helt ut, og tok ALLE! Niggere, pakkiser, kvinner, horer, hunder, katter, uteliggere, jeg tror at hele denne JÆVLA byen snart er fri for alle de nedverdigende rasene som aldri skulle kommet hit! Vårt verk er endelig snart komplett… Etter denne dagen er vi ferdige. Vi skal flytte til et bedre sted, et sted hvor vi kan leve som dem vi ER! For denne verden trenger oss ikke lenger; Den er snart fri. Alt er snart over. Etter dette hører dere sannsynligvis ikke mer fra meg. Det har vært fint å få snakke ut. Jeg ser frem til den dagen vi møtes…
Patrik klappet igjen Pc-en sin. Manuset hans var over. Alt han hadde gjort var komplett. Han ropte på Kristie. Hun kom. De hentet sakene. Det var på tide å få til den siste akten av deres spill. Det som MÅTTE gjøres. Jeg hadde tatt valget for lenge siden. Men nå var det plutselig alvor…
Hull. Jeg var ikke klar likevel. Men det var Kristie. Og valget var tatt… Hun kom mot meg, i dette øyeblikk, med en kniv i den ene hånda og en øks i den andre. Hun hadde et sår på tinningen, mens jeg hadde et hull rett under ribbeina; Den hora hadde nemlig brukt boremaskin. Jeg er et fælt menneske. Men dette måtte ikke skje. Kristie kom mot meg. Jeg kaster meg mot henne, og tar tak i beina. Drar dem ned med et mektig kast. Kristie går i bakken. Jeg står over henne med øksa. Hun ser redd ut, men samtidig har hun et glimt i øyet. Et riv ruskende galt glimt.
Øksa går ned… Øksa går opp…
Valget var tatt… Enden hadde begynt. Ingenting kunne stoppe den nå; Uansett hvor mye jeg ville…
Det er en uke senere. Kristie er død. Hun ble henrettet, uten bein(det sørget jeg for, beina kunne rett og slett ikke reddes), i den elektriske stol. Det er et annerledes land nå. Mordere blir drept. Kristie ble funnet i leiligheten min, bare sekunder etter at jeg hadde kappet beina halvveis av henne. Hun var ute av stand til å snakke. Politiet mente hun hadde kuttet av seg sin egen tunge(her var det igjen noe som lurte bak et slør). Jeg fortalte at jeg hadde vært på ferie på landet. Ingen av mine venner eller bekjente hadde sett meg i byen, men mange hadde sett meg på landet. Når jeg kom hjem igjen, angrep denne kvinnen meg, fortalte jeg videre. Jeg forsvarte meg bare, selv om det kanskje gikk litt av hengslene. Politiet svarte at det var ikke noe problem; De skjønte det veldig godt. Det eneste de lurte på var en telefonoppringning. Jeg avviste. Som sagt, var jeg bortreist. Likevel var jeg litt nervøs; Ville de fortsatt bry seg om den telefonsamtalen…? Den nøye planlagte situasjonen var ikke lenger under min kontroll…
Jeg var fri. Livet mitt var ikke lenger i mine hender. Jeg flyttet til en ny by, og etter hvert flyttet venner og bekjente etter. Jeg drepte dem, en etter en, sammen med noen tilfeldige utvalgte. Til slutt hadde jeg ingen venner mer. I dette øyeblikket banker noen på døra. Valget ble tatt for lenge siden, dette er bare ettersjokket. Det skal bli hyggelig å ta farvel, nå som det endelig er over. ”Vi vil gjerne stille deg et par spørsmål”………
klikk………….......................................BANG!
1 kommentarer:
wtf?!
Legg inn en kommentar