Spillanmeldelse: Colin McRae: DiRT 2

Mange sperret øynene opp for det gamle britiske spillutviklingselskapet Codemasters når de begynte Colin McRae-serien sin. Ikke minst da Colin McRae: DiRT ble utgitt i 2007. Samme år døde Colin McRae selv i en helikopterulykke, noe som selvfølgelig gjorde ting uvisst; for skulle Codemasters fortsette serien, eller ikke? Joda, i september 2009 kom konsollversjonene, og i desember kom PC-versjonen. Jeg har prøvd Colin McRae: DiRT 2 på PC!


Hele spillet bygger på at du er en upcoming ”chauffeur” som bygger karrieren sin og skal seire, for så å skaffe erfaring gjennom løp mot stadig tøffere motstand. Spillet har passe fine vanskelighetsgrader som gjør at man får følelsen av å mestre et nivå, for så å møte nye utfordringer jo lenger du kommer. Først er det Rokie (nybegynner), videre til pro (viderekommene), så er det All-Star som er vanskeligst.



Hele menyen setter deg inn i rollen som rallykjører. Sett fra førstepersonsperspektiv er menyen ”spredd” rundt i en liten turnebuss og du styrer menyen lett; det hele føles veldig oversiktlig kombinert med at rallyfølelsen allerede kommer her. Inne i bussen er det også en knapp som heter ”Outside”, som, ja, fører deg ut av bussen, til backstageområdet hvor bilen står. Rett og slett imponerende, for alt går helt glatt når du navigerer deg rundt i menyen. Alt er på plass. Til og med et turkart er på plass. Et verdenskart over racedestinasjoner hvor Dirt-touren går. Totalt er det ni destinasjoner som ”unlockes” etter hvert som du fullfører løp, og får XP, erfaring. Under hver destinasjon er det også ulike løp som unlockes. Disse løpene har variasjon i form av ulike løpstyper (Rally, Domination, osv.) og ikke minst ulike omgivelser. At destinasjonene er spredd over hele verden skaper variasjon, ikke minst av underlag. Selv savnet jeg en stund at det ikke var snø å finne, men hvor ofte er egentlig snø i rallyspill vellykket?

At spillet har lagt fokuset bort fra den gamle ”old school”-rallyen med Petter Solberg & co kan faktisk ha vært en fordel. Dette er X-games-rally med mer action, mer intensitet. Mer tilpasset den store massen, men allikevel er fortsatt rallyfølelsen der, og et spill så vel for rallyentusiaster, som for andre. Det føles underholdende, og er underholdende.
Utpå ”veien” er Colin McRae: DiRT 2 konge! Det er her spillet virkelig viser seg frem fra sin beste side. Enten man er nybegynner eller en viderekommen entusiast; det er utfordringer hele tiden. Banene er varierte, alt fra jungeltema til Londons gater, og at alt fungerer så perfekt, hver gang, gjør at man kan spille, spille og spille til man ikke orker å konsentrere seg mer. Selve styringen fungerer fint; du kan endre hvor følsomt det skal være og fungerer like bra fra piltaster til ekternt ratt, selv om piltaster føles litt enklere. Det er ingen bilsimulator, istede fokuseres det på spenning og moro bak rattet, og takk for det! I bilen har du også med deg en kartleser som gjerne skriker litt om du skulle gjøre inn i en vegg, og du blir fortalt hver gang en sving vil komme og andre farer slik at det egentlig ikke er nødvendig å se på løypekartet på skjermen. Lyd og musikk generelt i DiRT 2 fungerer greit, og er verken mer eller mindre enn forventet.



Det jeg personlig fant størst minus ved var de laaaange innlastningsmenyene. *Gjesp* For hver gang du skal delta i et løp, eller er ferdig med et løp og skal tilbake til turnebussen, tar det altfor lang tid og muligens lenger tid enn det tar for deg å lese både den lange spillanmeldelsen vår av Super Samsh Bros. og Sports Island (link). Det er her du virkelig kjenner konsekvensene av at spillet har såpass bra grafikk.
I forhold til sin forgjenger er DiRT 2 dobbelt så detaljerikt, noe som tredje generasjon av spillmotoren EGO sørger for. EGO ble også brukt i ener’n, men dette er en helt ny og forbedret versjon. Allerede i introen til spillet blir man kjent med den strålende grafikken som bekreftes når du så går videre til menyen. Selve løpsdelen er så detaljerik og bra, og det er intet mindre enn vakkert å se på. Det visuelle er det strålende, og du ser blant annet hvordan bilene blir skadet når de kræsjer. Støv som fyker opp bak bilen og de naturtro detaljene gjør at grafikken i DiRT 2 ikke står noe tilbake i forhold til forgjengeren, snarere tvert imot har den mye bedre grafikk.



Jeg har ikke prøvd Multiplayer-funksjonen, men man MÅ ha en Live-konto til spillet, og tilkoblingen der gjør at man mottar forskjellige trivia om hva som var den mest spilte løypa, og lignende. Siden man blir logget inn på Live når man starter spillet vil jeg tro at multiplayerdelen vil være enkel og grei, og behovet for å ha en Live-konto er bare en fordel for spillet og spillopplevelsen du får.

De mange forskjellige rallyrelaterte øvelsene skaper variasjon i et spill som passer for både viderekommene og nybegynnere. Uti løypa opplever man fantastiske grafiske omgivelser på noen veier man aldri føler seg helt trygg på! Dessverre har spillet litt lange innlastningsmenyer, fra den spennende menyen i turnebussen til du er på veien, men så er det en estetisk nytelse når du endelig er bak rattet…
Lange innlastningsmenyer ”dreper” nesten spillgleden, men jeg kan ikke gi noe annet enn 9/10; det beste rallyspillet til PC per dags dato!

9/10